Løsninger

Du, av alle mennesker, må holde en tale. Enten fordi du er den som står personen som har jubileum eller lignende nærmest, eller fordi du er hennes/hans direkte overordnede. Eller kanskje fordi du har kjent personen lengst. Uansett årsak, det er ingen tilfeldighet at du er valgt, derfor bør du skrive talen selv. Tross alt, talen blir bare en suksess dersom den passer deg.

Dette greier du fint! Det er definitivt ingen grunn til bekymring! Uansett hva som skjer, er dette ingen prøve du kan stryke i. Det handler bare om å si noen hyggelige ord. Og alle som hører på deg, vet at ingen er perfekte.

Du skal imidlertid heller ikke ta for lett på oppgaven: dette er en hyllest til noen, og din tale er en del av denne hyllesten. Gjør en innsats - ikke fordi du er redd for å dumme deg ut, men fordi det er en spesiell anledning for personen som skal hylles.

Vedkommende skal føle at han/hun virkelig får anerkjennelse, og kommer forhåpentligvis til å huske dine pene ord i lang tid. Det kommer med stor sannsynlighet ikke til å skje hvis vedkommende får en følelse av at du lirer av deg en standardtale. Så pass på at du ikke sårer noen bare fordi du vil spare deg selv for litt jobb.

Bruk tid på å forberede deg. Det betyr ikke at du må holde på med teksten i timevis, det er bare det at gode ideer ikke kommer av seg selv - spesielt ikke når det virkelig haster. Tvert imot, de gode ideene har en tendens til å komme når du er opptatt med noe helt annet. Derfor bør du ikke vente til siste liten med å begynne på talen din.

Hva?

Oppgaven faller kanskje lettere hvis du husker på at det er helt greit å bare snakke i fem minutter.

Dikt og sitater kan live opp en tale, så lenge de ikke er for mange - og de må passe til anledningen, ha en personlig forbindelse og ikke høres for forslitte eller banale ut.

Snakk om hva du føler, men snakk for all del ikke bare om deg selv: feiringen gjelder ikke deg, den er for kollegaen som du skal gi en hyllest. Oppmerksomheten skal rettes mot han/henne, ikke deg.

Hvilke ideer gir temaet? Hva er det første du kommer på når du tenker på jubileum, fødselsdag, avslutning eller pensjonering? Hva vet du om personen? Hvilke anledninger husker du? Har vedkommende hatt noen store høydepunkter/suksesser? Har vedkommende hatt tøffe eller uvanlige oppgaver å hanskes med? Har vedkommende hatt noen andre høydepunkter? Hva er karakteristisk for personen?

Anekdoter er lette å huske, og gjør talen din mer personlig og interessant. Men dette er ikke tidspunktet for å hevne seg på kollegaer. Ha det morsomt på andres bekostning eller sarkasme er like lite passende som å grave frem gamle, pinlige øyeblikk. Etter noen år kan enkelte feiltrinn og tabber være morsomme - men ikke alle, derfor bør du la slikt ligge. Det er heller ingen god idé å spre historier om personers privatliv. Hvis du får publikumet ditt til å le, er det bra, men historiene dine bør ikke fornærme noen. Og humoren din bør ikke høres tvungen ut: dine lyttere skal ha glede av talen og gjerne ville høre mer.

Hvordan?

Først av alt, skriv ned alt du kommer på. Deretter sorterer og strukturerer du ideene dine og stryker alt som forekommer flere ganger. Er det kanskje en av ideene som kan utvikles til å bli en form for gjennomgangstema?

Dersom du ikke har erfaring med å holde tale i det hele tatt, må du øve på fremføringen. Husk at dette er en tale, ikke en artikkel, skriv den derfor slik du ville ha sagt det muntlig. Setningene bør være korte og ukompliserte. Tilhørerne dine må kunne følge deg: hvis det er noe de ikke forstår, har de ikke mulighet til å få høre det på nytt. Henvend deg direkte og personlig til personen i fokus - og resten av tilhørerne.

Hvis du er en erfaren taler, er det ofte best å bare skrive ned stikkord: det gjør talen din mer spontan.

Bruk kartotekkort. De tåler mer enn vanlig papir, hvilket er en fordel dersom du holder en tale uten talerstol å legge notatene dine på. Da har du også noe å holde i, dersom nervene får hendene dine til å skjelve.

Øv. Hold talen for et privat publikum - eller, dersom nødvendig, for potteplantene dine. Uansett hvem eller hva du henvender deg til, si det høyt; det er den eneste måten å finne ut om noen av setningene er så kompliserte at du snubler over dem. Det er også den eneste måten å finne ut hvor lang talen din virkelig er.

Snakk sakte og så naturlig som mulig - ikke snakk monotont (ensformig), men ikke stress ordene heller. Dersom du mister tråden, er det ingen grunn til panikk: bare stopp opp et par sekunder for å tenke. Det som kan forekomme for deg som en lang pause, går ofte ubemerket hen for tilhørerne. Hvis du ikke kommer på gli igjen, bare si det. Folk kommer ikke til å gjøre narr av deg: alle kommer bare til å bli glade når du kommer på hva du skulle si - og noen kommer kanskje til og med til å hjelpe deg.

Lykke til!

Image source: aboutpixel.de © Rainer Sturm